STUBBEVILLAEN


lakseslottet-harangen.jpg

Engelske sportsfiskere fant på 1800-tallet veien til mange norske laksevassdrag. Faktisk helt til Tana i Finnmark. Med de transportmidlene man hadde den gangen, sier noe om laksens magiske tiltrekningskraft. De fant også veien til Lågen rundt 1850. Med dem kom det virkelige sportsfisket til våre trakter. Kaptein Frank Keen Hawkins kjøpte Stubben av Nordre Eide i 1864. Stubben var alltid regnet som en god fiskeplass, og engelskmennene hadde råd til å kjøpe. 

På Stubben bygde de en flott villa i sveitserstil. Her bodde de sommeren gjennom sammen med tjenerstaben. Villaen ble kalt Stubbevillaen, men i de senere år ble navnet Lakseslottet brukt. 

Samtidig med lakseoppgangen på forsommeren. kom engelskmennene med sitt følge med hest oppover Lågendalen fra Larvik. De ble borte med den første verdenskrigen. Stubben ble solgt til Skien kommune i 1923. Dessverre brant villaen ned i 1993, dermed forsvant også et artig stykke historie. Bygningen er blitt fotografert og oppmålt, og det er fullt mulig å sette opp en kopi av det praktfulle byggverket.


Sveitserstil ca. 1840-1920

I løpet av første halvdel av 1800-tallet var mange europeiske nasjoner på jakt etter sin egen nasjonale identitet. I denne søken etter symboler å identifisere seg med, ble både nasjonenes fortid og fremmede, spennende og eksotiske kulturer undersøkt. I Norge søkte man bla. tilbake til den gamle folkekunsten for å finne en nasjonal byggekunst, men det var ikke her sveitserstilen fikk sitt utspring. Stilen hadde sitt opphav i Tyskland, hvor begeistringen for sydtyske og sveitsiske alpehus var vakt. Norge var under tysk kulturinnflytelse og hadde dessuten en beslektet trebyggetradisjon, så det var nærliggende at stilen raskt fikk fotfeste her hjemme. Den som introduserte sveitserstilen i Norge var slottsarkitekt Linstow. Når sveitserstilen ble så populær i Norge fra 1850-tallet skyldtes det at stilen kom i en tid med høykonjunktur og stor byggevirksomhet. Stilen spredte seg raskt, og dette forklares ofte ved generelle trekk i samfunnet og tiden, gode kommunikasjoner, tekniske nyvinninger og en begynnende serieproduksjon av bygningsdetaljer og dekor. Dertil kom århundrets medier på framvekst: aviser, nyhetsmagasiner og arkitekturtidskrifter, forsynt med xylografier som illustrerte de rosende omtalene av kirker, hoteller, bad, sykehus og fabrikker som var bygget i denne stilen. I siste del av århundret ble det også utgitt mønsterbøker for typehus.