|
|
|
|
|
Kjærrafisket nevnes for første gang på 1300-tallet. Det
ble lagt ned i midten av 50-tallet, og forfalt etter hvert. I 1990 tok
eierne initiativ til å få teina bygd opp igjen. Etter betydelig
dugnadsinnsats med økonomisk støtte fra Landbrukets utbyggingsfond,
Aksjon vannmiljø, Lardal kommune, fylkeskulturmidler med mer ble Kjærrafisket
igjen tatt i bruk i 1992. I det østre fosseløpet er det bygd opp store kar av tømmer. I en av åpningene er det ei stor teine, som laksen går inn i og ikke kommer ut av. Teina blir nå tømt hver torsdag i sommerhalvåret. Innholdet består som regel av storlaks, og folk kommer langveis fra for å delta i tømmingen av teina. Innholdet blir auksjonert bort. |
||
|
|
Kjærra-anlegget stammer fra middelalderen; det finnes nedtegnelser om fisket så tidlig som 1388. Navnet kommer fra "ker", som betyr kar eller beholder . Anlegget består av store, laftede "furubrygger" fylt med stein for å tåle presset fra vannet og isen. Bryggene er sammenkoblet med gangbruer, og fra disse senkes grindene som sperrer elveløpet når teina fisker. Midt mellom de to bryggene nærmest land ligger selve teina. Laksen som er på vei opp elva ledes inn i denne teina som den ikke slipper ut av. Kjærra var i drift til 1958. Etter det
forfalt anlegget gradvis, men etter iherdig innsats fra andelshaverne kunne
det nyrestaurerte Kjærra-anlegget åpnes i 1992. Teina åpnes torsdager kl 18 og det har ved
enkelte anledninger vært over 1000 tilskuere til stede for å se fangsten
bli hentet opp fra teina. Fangsten blir solgt på stedet, og inntektene går
til vedlikehold av Kjærra-anlegget. I tillegg blir det fanget laks til et
stamlaksehus i kommunen, for å sikre en levedyktig laksestamme i framtiden. Tekst : Bjørn Hogstvedt Ruberg
|
|
|
Stiftelsen Kjærra Fossepark - N-3275 Svarstad |
||
|
|
||